Vi er to godt voksne som er opptatt av å skape og foredle  gode jakt og prøvehunder.

Vårt primære mål er å gjøre mesteparten av dressuren ferdig før vi slipper hunden i fjellet.Vi trener hundene og jakter en god del også. Vi deltar også litt på jaktprøver, da primært de nærliggende. Vi er også tilknyttet Norsk engelsk setter klub som distriktskontakt for det vestlige Finnmark. 

Presentasjon av Ildfoten's Kennel

Vi har hatt mange kull på mange forskjellige hunder, så mange at vi var kommet helt ut til bokstaven L i alfabetet, Men i dag har vi kun hannhunder i kennelen som vi stiller til disposisjon for de "rette" tispene.

Men våre avlsmål ligger hele tiden i bunnen og formålet er fortsatt å satse på:

- Hunder som er sunne og friske med godt gemytt. 

- Hunder som er omgjengelige blant dyr og mennesker.

- Hunder som skal score høyt på viltfinnerevne og søksopplegg.

- Hunder som skal holde god kontakt etter vegetasjonstypen.

- Hunder som skal vise behersket atferd i fuglesituasjoner.

- Vi legger også vekt på på et funksjonsriktig eksteriør.

Kennelen drives av Gerd Aina Søderholm og Are Suhr og vi er bosatt i Alta.

Vårt kennelnavn er Ildfoten: Dollajuolgge på samisk, er et lite fjell som ligger 2,5 km rett vest for eidet mellom øvre og nedre Stabbursdalsvann. Vi syntes navnet klinget godt og navnet ble registrert som vårt kennelnavn i 1987.

Livet vårt med stående fuglehunder skriver seg fra 1983. Da fikk jeg min første engelsksetter ”Rocos Jarga”. Jarga var en god jeger som jeg dessverre mistet altfor ung, bare halvannet år gammel. Hun hadde en hoftekule som ikke var skikkelig utviklet. Med henne hadde jeg mitt første møte med jaktprøvesporten, og hun rakk å få en 3.uk, samt en 2.uk.
Mye av æren for at jeg fikk henne til som min første hund, tilskriver jeg Frank Engh, som hadde masse gode tips å bidra med.

Starten på Ildfotens Kennel var i 1984 mens jeg ennå hadde Jarga. Jeg fikk en pointervalp ”Hopfossens Hasta” fra Kalle Jordan. Hasta var etter Mollis og Boy. En gudbenådet viltfinner som jeg hadde mye glede av. Hun var en meget god prøvehund som jeg fikk flere 1.UK. 1.AK og 1 VK.med.

Hasta ble parret med Hopfossen Grim etter Groll og Seja. En riktig storjeger eid av Webjørn Svendsen. 3.juni 1987 fikk Hasta ett kull med 10 valper. Den som har blitt mest kjent der er Ildfotens Samanta, som Kalle Jordan hadde. Hun fikk bl.a. en 3 plass i lavlands NM. Hopfossens Harley som vant lavlands NM høsten 2001 er for øvrig etter samme linja.
Hasta måtte jeg dessverre avlive allerede som 3,5 åring, da hun fikk livmorbetennelse etter valpingen.

I 1986 fikk jeg min andre engelsksetter ”Lagopus Northern Digger”, etter Bjørkraggens Chott. Digger var en engelsksetter med et flott eksteriør. Han fikk 1.UK og 2.AK på jaktprøve og ble deretter solgt til Narvik som 2,5 åring.

I 1990 ble jeg kjent med Gerd Søderholm, som nå er min kone. Vi hadde en golden retriever i noen år. I 1995 kjøpte vi Bienas Sarri som valpav Henry Mikalsen. Sarri var etter Vikran`s Mira og Vinsterfjellets Bobby.
Sarri hadde 1 UK og 2 AK på jaktprøve. Hun var ei tispe med usedvanlig vennlig gemytt. Hennes største fortrinn på jakt var hennes evne til å holde kontakt i tett skog.
Hun ble første gang parret med Skedoms Figg til Ole Martin Lunde i 1998. En jeger med et storslått søksopplegg. Fra denne kombinasjonen beholdt vi Ildfotens Bitten. Hun ble VK-hund så vidt fylt 2 år. Hun er for øvrig solgt til en jeger i Oslo.

Kjetil Holten kjøpte Ildfotens B`Sikita av oss. Hun har og markert seg som en fremragende viltfinner med et klassisk søksopplegg.

Ettersom både vi og alle som hadde kjøpt hund fra dette kullet var så fornøyde bestemte vi oss for å gjenta denne parringen i 1999. Fra dette kullet beholdt vi Ildfotens Caia som også ble VK-hund som relativt ung. Hun ble solgt til en jeger i Tromsø.

Vi parret Sarri en siste gang med Peskafjellets Stegg i 2001. Det ble 8 valper hvorav en av dem fikk en femteplass i Arctic cup i 2003.Sarri ble etter disse parringene satt bort til en jeger her i Alta. Hun fikk dessverre revet av seg akillesen. Dette lot seg aldri reparere og hun er nå på de evige jaktmarker

I 1997 fikk vi en tispe til i kennelen. ”Lia”. Hun ble Gerd sin første hund. Hun var en erstatningsvalp fra Rocos kennelen etter den førsteengelsksetteren som jeg mistet. Hun er etter Rocos Leidy og Stokklias Scott.

Lia hadde et flott eksteriør, hun vant bl.a. Alta-utstillinga i 1999. Hun var i tillegg en meget dyktig jeger. Hun har dokumentert seg som en god søker og en god viltfinner med 3UK, 5x2AK, 1AK, 2x1VK, 2VK og 4VK.

Sommeren 2001 parret vi Lia med Rocos Hero. Her ble det 4 valper, der beholdt vi en tispevalp, ”Ildfotens Hedda”.

Lia ble parret for andre gang sommeren 2002 med Skaididalens Gorbi. Etter vår mening ble dette et meget godt kull på 9 hvalper. Gerd beholdt selv Ildfotens Figo som ble en stødig jeger og en meget god prøvehund.Figo hadde flere parringer hvorav mange utmerket seg både på jaktprøver og utstillinger. Ildfotens Fax som Hildur Kvalvik hadde fra dette kullet utmerket seg også som en prima prøvehund.

Ettersom vi var så fornøyde med hundene fra de to første parringene bestemte vi oss sommeren 2004 å parre Lia med Huntingfield Harvard. Hun fikk da 8 tisper og 2 hanner. Fra dette kullet beholdt vi Ildfotens Gerdina som ble ført til 1 UK og ble deretter solgt til en jeger.En annen hund som gjorde det bra var Ildfotens Grete som Jyrki Vohlonen førte fram og har avlet videre på.

I 2006 hadde vi et kull med Hedda og Myrhedens Granit. Der ble det seks valper to av dem er i Sverige. Ildfotens Hilton gjorde det skarpt der nede. Hannhundeier Asgeir Knutsen har beholdt en hanne,Borras. En hanne er i Trøndelag: Ildfotens Charli 2. De fire første vil vi nok få høre en del fra i prøvesammenheng.To er hos vanlige jegere.

I 2004 ble Ildfotens Figo parret med Vuomas Irja tilhørende Geir Stenmark, en kombinasjon som ga mange gode hunder.Fra parringen med Figo og Irja beholdt vi parringsvalpen Brage. Han var en flott hund, som fikk flere 1UK bl.a. Brage ble solgt til Lakselv høsten 2006.

Hedda har hatt nok et kull, da med Harodalens Figo. Dette er en linjeavlsparring som vi var veldig spente på. Her har vi beholdt en hanne som heter Frikk. Frikk tok en overbevisende 1 UK på sin første start på Børselvprøven bare vel 10 mnd gammel.Det samme skjedde i hans første AK start,Der fikk han også 1 premie på første starten.

Willemo var i stallen vår en kort periode, ei trivelig og særdeles vennligtispe etter Silja og Figo. Hun er premiert to ganger med 1 UK. Willemo er nå hos Hilde Mytting på Østlandet.

Det tredje og siste kullet som Hedda hadde var med Limingruets Hi-troll. Der ble det fire valper, deriblant Ildfotens St.Hans som ble utstillingschampion og hadde 1 UK og 1 AK på jaktprøve.

Vi overtok Jentefjellets Lissi som seks-åring fra Leif og Toril Lossius. Gerd førte henne til 2 og 1 AK og hun har hatt to kull. Ett med Ildfotens Figo og ett med Galloks Tøder. Begge kombinasjonene har gitt flotte jakt og prøvehunder. Vi har selv beholdt Ildfotens Katti som er godt premiert på prøver.

Katti er parret to ganger med Rex (finsk champion) Fra den siste parrringen har vi beholdt enebarnet Lex Wergeland som vi er strålende fornøyd med. Lex er VK-hund og har et solid søk og har glimrende fuglearbeid.

Vi hadde også ei pointertispe , Stilladalens C Celina. Celina ble solgt fra kennelen i 2016.

Vi forsøker å være kritiske i utvelgelsen av de hundene som vi avler på. Dette har medført at vi blant annet har solgt mange VK-hunder ut av kennelen.

Kennelen har siden 1998 samlet langt over 150 premier i UK,AK og VK. Deriblant veldig mange topp-premier.Verdt å nevne her er Ildfotens Yukon, parringsvalpen til Bjørn Tormod Syversen etter Lissi og Tøder som var en skikkelig stjerne både på prøver og i ringen. Ildfotens Hilton: Vinner av Fjellpokalløpet 2008. Ildfotens Figo som fikk 3 pr. Arctic Cup finale 2004. Og Hedda som ble Nord-Norsk mester 2005 med tidenes største deltakelse med 60 hunder.

Vi har for tiden bare hannhunder og vi driver ikke lengere med oppdrett selv. Vi har kjøpt Vargofjellets Rock fra kennnel Vargofjellet v/Leif Gunnar Mortensen. Rock har etablert seg som en solid vinnerklassehund og vi er utrolig fornøyd med ham som individ. Utrolig tilpasningsdyktig og omgjengelig. Han finner fugl under vanskelige forhold, reiser godt og er komplett rolig i oppflukt, også ved felling.

Etter den siste parringa mellom Rex og Katti har vi beholdt Ildfotens Lex Wergeland som også er vinnerklassehund, med glitrende fuglearbeid.

Vi har også hatt Gråvolas Ravi som er en energisk type med gode instinkter. Ravi er født den 06.03.2020. Ravi er også vinneklassehund såvidt fylt to år og er solgt til en lokal jeger.

Etter parringa med Ferdesmyras Inti og Rock har vi valpen Ferdesmyras Mr. Bond, en real kraftplugg som kom til verden 02.01. 2021. Vi har ikke fått gjort så mye med ham foreløpig, men vi ser helt klart et stort potensiale. Mr Bond har et eksteriør godt over middels for rasen. To av hans søstre er premiert med henholdsvis 1 UK og 2 UK.

Rock har også valper etter seg i Finland med Garantain Jiippi. Der ble det 8 valper som vi nok blir å høre mere fra. Siste nytt er at 2 av valpene er blant de beste unghundene i Finland ifjor.

Først var Kultamajla-konkurransen, som er en konkurranse for alle settere og pointere under 2 år. Ca 70-120 hunder/år deltar i konkurransen. 8-12 hunder kommer til finalen. Guarantee's Kismet vant 1. premie i ungdomsklassen i den konkurransen og gikk til finalen. Guarantee's Kuje fikk ungdomsklasse 3. premie og ble til slutt på 13. plass.

Garantain Kismet fikk også 1. premie i ungdomsklassen i distriktsmesterskapet og ble nummer to i konkurransen. Keisha, Kuje og Kismet gjorde det også bra på utstilling.

Alle valpene står, reiser og holder seg på plass i fuglesituasjoner. Jeg er mest fornøyd med valpens karakter og eierne er veldig fornøyde med hundene sine.(Ref oppdretter Lenita Prettala.)

Hvert år i Finland kåres årets engelsksetter og den unge engelsksetteren Kismet tok 3. plass, selv om han tok kun fire prøver. Kuje tok 9. plass, selv om han tok kun 3 prøver.

Sommeren 22 ble Rock parret med Hedda av Astafjord, der ble det 5 valper hvorav 2 av dem er i Alta.De har kennelnavnet Bratthaugen. Det kan bli en særdeles god kombinasjon dersom man ser på stamtavla og på individene.

Rock har nok en parring, da med Svartholtens Freia, der ble det også 5 valper. Vi er spente på fortsettelsen da en god del av valpene er plassert hos ivrige hundefolk. Navnet på den siste kennelen er Solfjellet.

Den siste parringen til nå er med Orrlidens Båzza, der det ble sju hannhunder.

Dere er velkomne til å ta kontakt med oss!

Copyright © Med enerett